Orientalsk kakerlakk

ORIENTALSK KAKERLAKK (Blatta orientalis)

Den orientalske kakerlakken (Blatta orientalis) er ikke like stor som de største kakerlakkene som amerikansk kakerlakk. Den orientalske kakerlakken er ca. 2,5 cm i lengden. Dette er en kakerlakk som er svart, blank og har korte vinger. Vingene er så korte at de ikke klarer å fly.

Kjennetegn

Et klart kjennetegn er at den orientalske kakerlakken er at den har så korte vinger, hannene har litt lengre vinger enn hunnene. Hunnene har kun små stubber til vinger, dette betyr at de ikke kan fly. De er middels store, til kakerlakker å være ca. 2,5 cm. De er svarte til rød-brune i fargen. Hunnen legger egg i en eggkapsel som er 5 mm bred og 10 mm lang.

Hvor finner vi orientalsk kakerlakk

Den orientalske kakerlakken holder holder ikke til i Norsk fauna. Men den har vært funnet hos enkelte bedrifter i Norge som importerer varer fra andre land. De kan oppholde seg i kasser eller andre gjenstander som importeres. Disse bør kontrolleres ved ankomst.

Livssyklus

Den orientalske kakerlakken. Legger opptil 18 egg i en eggkapsel som hun legger i en sprekk, der de er beskyttet mot eventuelle bytteetere. Så går det opptil 60 dager før eggene klekkes. Ut av eggene kommer det nymfer. Disse nymfene går så gjennom 6-10 nymfestadier over 11 måneder før de er fullvoksene. Mens de går gjennom nymfestadiene skifter de skall flere ganger fordi de vokser ut. Når de er fullvoksene lever de i to til åtte måneder. Den optimale temperaturen for både klekking og levestandaren til den orientalske kakerlakken er på 20-25 grader. Dermed tåler den et langt kjøligere klima enn sine større slektninger.

Adferd

Den orientalske kakerlakken er nattaktiv, så den spiser og beveger seg når det blir mørkt. Dette betyr at den søker mørke, fuktighet og varme i steder innendørs og andre varme, samt skyggesteder. Den orientalske kakerlakken er en oportunistisk bytteeter, den spiser alt den kommer over, åtsler og andre insekter. Dersom man ser kakerlakker på synlige steder, tyder det på at mengden begynner å bli veldig stor.

Skade

Den orientalske kakelakken spiser på matvarer vi mennesker oppbevarer. De tar seg inn over alt i kjøkken, der det er fuktig og varmt. De avgir en sterk lukt fra sekretene de legger fra seg. Dette er ofte en sterk lukt som mange synes virker sjenerende i seg selv. Lukten har fått store økonomiske konsekvenser i restauranter og hos matvareprodusenter. De spiser matvarer, malerier frimerker osv. De har også blitt observert bitende på mennesker, men dette er nok i leting etter vann fordi de har ofte bitt mennesker rundt munnen. Bittene forårsaker ikke store skader, men kan oppleves svært ubehagelig. Kakerlakker kan forekomme i store antall. Dette kan medfølge store psykologiske ubehag for beboere.

Orientalsk kakerlakk bør ikke forsøkes bekjempes selv. Ta kontakt med oss i skadedyrproffen.no. så kan vi sette deg i kontakt med en av våre profesjonelle samarbeidspartnere. Våre partnere hr gode priser og garanterer for sitt arbeid.

from Skadedyrproffen https://skadedyrproffen.no/orientalsk-kakerlakk/
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.blogspot.com/2022/04/orientalsk-kakerlakk.html
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.wordpress.com/2022/04/06/orientalsk-kakerlakk/
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.blogspot.com/2022/04/orientalsk-kakerlakk.html
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.wordpress.com/2022/04/06/orientalsk-kakerlakk/
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.blogspot.com/2022/04/orientalsk-kakerlakk.html
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.wordpress.com/2022/04/06/orientalsk-kakerlakk/
via IFTTT

Stokkmaur

STOKKMAUR(Camponotus sp.)

Stokkmaur er en maur-gruppe. Som navnet sier lever de i stokker eller tykke greiner av bartrær. Det er tre arter av stokkmaur i Norge, men bare to er vanlige: Vanlig stokkmaur (Camponotus herculeanus) og Varmekjær stokkmaur (Camponotus lingiperda). De bygger bol i døende eller døde bartrær. Stokkmaur kan etablere seg i hus, og regnes da som skadedyr.

Kjennetegn

Vanlig stokkmaur finnes over hele landet, mens den varmekjære stokkmauren har sin utbredelse bare i Sør-Norge, hvor den lever i lavlandet. Begge kan opptre som skadedyr i hus. De tre artene stokkmaur er våre største maurarter. Utseende kan minne om rød skogmaur, men stokkmaur er en kraftigere maur, hodet og kjevene til arbeidere er store og brede. De kan bli opptil 5-14 mm lange. Dronningene kan bli 18 mm lange. De har et rødskjær i kroppen, store bakparter som også skjuler en brodd. Dette er Norges største maur. Unge dronninger har vinger, det samme gjelder hannene. De svermer på forsommeren. Da parrer hannene seg med dronningene, deretter vil hannene dø. Dronningene vil slå seg ned, for så å klippe vingene sine. De har fått en ny oppgave, nemlig å legge egg. Hunnene har en veldig stor bakpart, fylt med egg som de legger.

Livssyklus

Etter at dronningene har klippet vingene vil de begynne å legge egg. De legger egg fra april til slutten av august. Da starter de å legge større egg, med større larver som arbeiderne vil fore ekstra mye, dette er de nye dronningene som vil overvintre som larver. Så forpupper de seg til å bli voksne dronninger. De kommer til å sverme for å finne nye steder å lage kolonier. Et samfunn lager normalt sett ikke avkom med vinger før etter 5-10 år. Derfor vet vi at et samfunn er over 5-6 år dersom det forekommer sverming fra reiret.  De voksende arbeiderne som bringer næring til tua i form av nektar eller andre insekter som arbeiderne har hentet utenfor kolonien. Hver maur kan leve i opptil ca. 4 år. Når de dør blir de gitt som mat til larvene.

Skadevirkning

Stokkmauren søker etter varme, derfor kan de også slå seg ned i isolasjonen i hus. De kan også lage ganger å ødelegge isolasjonen. Problemet med stokkmaurene er ikke at de ødelegger inventar og mat, men at lager hulrom og svekker treverk i hus. Ofte er det fuktproblematikk i området stokkmauren har tilhold. Så hvis det oppdages stokkmaur i en bolig, vil det være naturlig å kontrollere også for fuktskader.

Bekjempelse

Stokkmaur bekjempelse er som regel en meget komplisert og tidkrevende operasjon. Lokalisering av primær stokkmaurtuer ute er like viktig som lokaliseringen av stokkmaurtuer innvendig i huset.. Alle stokkmaurtuer må bekjempes og dette kan være en kort eller en lengre prosess. Ofte ser vi at beboere har forsøkt med spray og sprytemidler for å fjerne stokkmaur. Dette fører ofte til at problemet blir uoversiktilig og i noen tilfeller blir problemet større på sikt. Dronningen kan flytte seg selv og sitt bol andre steder i huset i løp av minutter til få timer. Vi anbefaler følgende: har du observert stokkmaur utenfor eller inni huset ditt, bør du lese våre guider på hvordan man skal løse slike problemer. Våre maurpakker inneholder alt du trenger for en vellykket bekjempelse.

from Skadedyrproffen https://skadedyrproffen.no/stokkmaur/
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.blogspot.com/2022/04/stokkmaur.html
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.wordpress.com/2022/04/06/stokkmaur/
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.blogspot.com/2022/04/stokkmaur.html
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.wordpress.com/2022/04/06/stokkmaur/
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.blogspot.com/2022/04/stokkmaur.html
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.wordpress.com/2022/04/06/stokkmaur/
via IFTTT

HJORTELUSFLUE 

Dette er en blodsugende parasitt som er å finne på hjort, rådyr og elg. Om høsten lander den på mennesker og er man riktig uheldig kan opp til 50 individer slå seg ned. De kryper i hårvekst og skjegg, men biter sjelden mennesker. Dersom man skulle bli bitt vil det oppstå kløe i relativt lang tid. De senere år er hjortelusflua blitt mer og mer vanlig langs kysten i Norge.

Kjennetegn

Hjortelusflua, også kalt elgflua, er flat og krabbeliknende med kraftige klør på beina. Hodet er mer bredt enn langt. Antennene er små og sitter innsunket i små groper. Kroppslengden er ca. 4,5-5 mm. Den fødes om høsten med vinger, men kaster vingene ved funn av vert. Korte vingestumper blir stående igjen. Etter første blodmåltid svulmer bakkroppen opp.

Biologi

Hjortelusflua har en veldig spesiell livssyklus. Som insekter har de en tilnærmet løsning til pattedyrenes fosterutvikling. Lusfluen har én larve av gangen som utvikles gjennom tre larvestadier inne i moren. Hun mater den med et næringsrikt stoff fra spesielle kjertler i livmoren. Først når larven er ferdig utviklet vil den fødes i et slags forpuppestadium, der larven har en oval, litt flattrykt form. Hos hjortelusflua tar larveutviklingen kun tre dager, og hver hunn utvikler omtrent 30 larver i løpet av høsten, vinteren og våren. Etter fødselen vil forpuppen i løpet av en time gå inn i det ekte puppestadium. Puppen er 3 mm lang, eggformet, hard, blank og svart. Den faller snart ut av pelsen og blir liggende på bakken eller snøen. Her blir den liggende helt fram til neste høst da den klekkes. Dødeligheten for de voksne, reproduserende lusfluene om vinteren er sannsynligvis lav, men de voksne lusfluene overlever ikke sommeren fram til høsten når den nye generasjonen klekker.

Kjennetegn

Fluen er brunfarget med fasettøyne på siden av hodet. Bakparten er tydelig større en rest av kroppen og svulmer opp når den suger blod. Den har seks ben og lange årevinger som brekker av til små stumper når den setter seg på sin vert.

Utbredelse

Hjortelusflua kan være meget plagsom siden den er fremtredende i perioder hvor folk vanligvis bruker skogen mest, dvs. på bær og sopptur eller jakt. Folk som har vært på tur om høsten kan fortelle om over femti fluer som har angrepet på kort tid i løpet av en skogstur. Det er all grunn til å tro at hjortelusflua med årene vil kunne opptre i alle områder der egnede verter er å finne. I Norge er disse elg, hjort og rådyr, sjeldnere dådyr. Aller mest tallrik har den vist seg på elgen, der det er funnet opptil 10.000 individer per dyr. Flere hundre er det vanligste. Tilfeldige verter er hest og ku. Så ryttere på tur i skogen, bør undersøke hestene godt når de kommer hjem fra tur. Hjortelusflua slår seg også ned på mennesker, hund og andre dyr, men vil ikke kunne utvikle seg der. Dyr og mennesker kan angripes i tett skog, så vel som i åpne områder som hogstfelt.

Skade

Fluene kan stikke mennesker, men det skjer ikke ofte. Noen sier de merker stikket godt, andre forteller de ikke merker noe i det hele tatt. Noen kan få opphovning og kløe rundt stikk-punktet Fra utlandet er det blitt rapportert tilfelle der en reaksjon oppsto hos noen tre dager etter stikket hvor det utviklet seg til en hard, rød kul. Stikkstedet kan klø intenst i 14-20 dager, kun i ekstreme tilfeller kan den kløende knute vare i ett år. Hjortelusflua vil som oftest prøve å bosette seg i skraper eller åpne sår hos en potensiell vert.

Forebygging

Det er ikke så lett å beskytte seg mot hjortelusfluen. Den er relativt resistent ovenfor vanlige myggmidler. Det gjelder å plukke dem av seg hurtigst mulig etter at de har landet. Å klemme dem i hjel er ikke mulig mot hud, da de er læraktige og flate. Har de alt har kastet vingene, vil de ikke ha mulighet til å oppsøke andre dyr eller mennesker. De kan kjemmes ut fra håret med en kam. Det aller beste er å knipe dem med fingrene og kaste dem vekk.

Dersom man oppholder seg mye i skog og utmark hvor man opplever hjortelusflue, bør man uansett bruke et frastøtende middel for å begrense at hjortelsflue lander på menneske eller dyr.

from Skadedyrproffen https://skadedyrproffen.no/hjortelusflue/
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.blogspot.com/2022/04/hjortelusflue.html
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.wordpress.com/2022/04/06/hjortelusflue/
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.blogspot.com/2022/04/hjortelusflue.html
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.wordpress.com/2022/04/06/hjortelusflue/
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.blogspot.com/2022/04/hjortelusflue.html
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.wordpress.com/2022/04/06/hjortelusflue/
via IFTTT

Brun jordmaur

BRUN JORDMAUR (Lasius brunneus)

Denne maur-typen forekommer kun i sørlige strøk i Norge. Brune jordmaur kan lage store kolonier i isolasjonen i husvegger, trevirke og gamle trær. Koloniene kan bestå over lengre tid og bli nokså gamle. Brun jordmaur er lik i størrelse og adferd som svart jordmaur(sukkermaur)

Kjennetegn

Arbeiderene-maurene vil variere i størrelsen fra 3,2 til 4,5 mm. Dronningene kan bli dobbelt så lange som arbeiderne(8-9 mm). Det første leddet i maurens antenner er helt glatt uten utstående børster .  Antennene og et gulbrunt bryststykke og bein er kjennetegn som skiller brun jordmaur fra svart jordmaur.

Biologi

Brun jordmaur har én eller få dronninger. Koloniene kan bestå i tiår og inneholde tusenvis av individer. Forekomst av «flygemaur», såkalt sverming, foregår på sommerstid  i Juni og begynnelsen av juli. Maurene lever hovedsakelig av honningdugg som de kan vandre lange strekninger for å få tak i. I naturen holder brun jordmaur til i gamle, soleksponerte trær av furu, eik eller lind.  Kolonien lages i bark eller ved og gjerne inne i hule deler av treet og noe over bakken. Brun jordmaur er en sky, liten maur, og maurstiene ned fra treet er derfor gnaget ut i barken eller dekket av et tak som maurene har laget selv.

Skade

Brun tremaur kan anlegge reir innendørs i trevirke eller i isolasjonsmaterialer. Reir i treverke består av tomme, snirklende ganger som er omkring 5 mm brede. Det fine tresponet som maurene fjerner fra reiret lempes vanligvis ut gjennom sprekker i veden. Dukker det opp brun jordmaur på kjøkkenbenken er det sannsynlig at reiret er anlagt innendørs. Dette står i kontrast til svart jordmaur og sauemaur som kan trekke inn fra reir rundt huset på leting etter mat.

Bekjempelse og forebygging

Det er vanskelig å forebygge mot brun tremaur, men tørre og godt vedlikeholdte bygninger har generelt sett noe mindre problemer med maur. Dersom man har brun jordmaur i boligen, kan man også anta at det finnes en potensiell fuktskade i huset. For bekjempelse annbefales forgiftet åte. Vi har maurpakker sammensatt for bekjempelse av denne maurtypen. Disse pakkene inneholder alt man trenger for en vellykket bekjempelse. Du kan se våre maurpakke her

 

from Skadedyrproffen https://skadedyrproffen.no/brun-jordmaur/
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.blogspot.com/2022/04/brun-jordmaur.html
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.wordpress.com/2022/04/06/brun-jordmaur/
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.blogspot.com/2022/04/brun-jordmaur.html
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.wordpress.com/2022/04/06/brun-jordmaur/
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.blogspot.com/2022/04/brun-jordmaur.html
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.wordpress.com/2022/04/06/brun-jordmaur/
via IFTTT

Gransnutebille

GRANSNUTEBILLE  (Hylobius abietis)

Denne snutebillen kan lukte seg frem til nytt og friskt trevirke som den angriper, gjerne furupanel. Innimellom kan en finne riktig mange gransnutebiller innendørs selv om de ikke har noe her å gjøre.

Kjennetegn

Gransnutebillen er lett gjenkjennelig med sine karakteristiske gule flekker på den svart-brune kroppen. Den har en lang snute foran på hodet. Med hodet og kroppen har denne billen en litt oval fasong.

Biologi

Larvene lever i stubber og røttene til syke eller døde bartrær, hvor de bruker ett år på sin utvikling. De voksne billene kan finnes året rundt. Snutebillene går løs på bar- og løvtrær, hvor de borer ut flygehull på ca 1-2 mm. Boremelet er fint, ofte litt brunfarget og eksrementene deres har sitron-fasong.

Skade og bekjempelse

Gransnutebillen vil ikke gjøre skade på reisverket i boligen din, slik som husbukk eller stripet borebille, men dersom de skulle finnes i trevirke som monteres i huset vil den bore seg ut når den klekkes. Da gnager den seg ut gjennom treet og etterlater seg et flygehull. Billen kan ikke formere seg inne i huset og vi ser ikke på gransnutebillen som et alvorlig skadedyr. Barkbiller som denne kommer kun inn i huset dersom vi mennesker bringer den med oss, for eksempel med juletreet eller ved om vinteren.

from Skadedyrproffen https://skadedyrproffen.no/gransnutebille/
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.blogspot.com/2022/04/gransnutebille.html
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.wordpress.com/2022/04/06/gransnutebille/
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.blogspot.com/2022/04/gransnutebille.html
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.wordpress.com/2022/04/06/gransnutebille/
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.blogspot.com/2022/04/gransnutebille.html
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.wordpress.com/2022/04/06/gransnutebille/
via IFTTT

Råteborebille

RÅTEBOREBILLE (Adrobregmus pertinax)

Den svarte råteborebillen kalles også munkehette eller stivnakke, og er utbredt i store deler av Norge.

Kjennetegn

Råteborebillen tilhører familien borebiller. Felles for alle billene i familien er hodene deres som er gjemt under brystskjoldet, og med noen unntak, er de tre ytterste antenneleddene lange. Den voksne råteborebillen er 5-6 mm lang og svart med langsgående striper på dekkvingene, samt en lys gul flekk i fordypningen på hver side av forbrystet. Den mangler også de lyse flekkene på forbrystet. Larvene til råteborebillen lever skjult inne i veden og sees derfor sjelden. De er gulhvite og krumbøyde og kan bli opptil 6-7 mm.

Biologi

For å kunne utvikle seg er råteborebillen avhengig av at treverket er angrepet av råte. Den voksne billen legger omkring ti egg i sprekker eller andre hull på trevirket. Eggene klekkes og larvene spiser seg innover i treet. Larveutviklingen tar vanligvis to år. Råteborebillen forpupper seg på slutten av sommeren, klekker etter noen uker, men overvintrer som voksen inne i veden. De voksne billene sees utenfor treverket fra mai til juli. I oppvarmede hus kan de sees mye tidligere. Billene lager en tikkende lyd ved å slå hode og bryststykke mot treverket.

Skade

Treverk som er angrepet av råteborebille har runde 2-3 mm brede hull på overflaten. Dette er flygehull, det vil si hull den voksne billen har forlatt treet fra. Inne i trevirket gnager larvene ganger som følger treets årringer. Gangene er runde i tverrsnitt og ikke bredere enn 2-3 mm. Treverket er angrepet av råte og derfor er boremelet mørkegult. Utkast fra råteborebillen kan ofte forveksles med utkast fra stripet borebille. Stripet borebille har imidlertid mindre (1-2 mm) og flere flygehull samt helt lyst boremel. Det er disse hullgangene som utgjør skadeproblematikken når det gjelder denne bille-arten. Gangene vil gradvis gjøre trevirket svært porøst og skape overhengende fare for at styrken til bærebjelker svekkes.

Forekomst

Vi finner råteborebillen over store deler av norges nordlige strøk, så langt nord som Troms. Det er sjelden du ser råteborebillen ute I naturen, men den er svært vanlig å oppdage råteangrepet trevirke.

Forebygging

Når det gjelder insekter som utelukkende gnager seg inn i råttent trevirke, slik som råteborbillen, er disse dyrene sekundære. Det største problemet er råten i seg selv siden den det som tiltrekker seg dyrene. Det mest effektive tiltaket vi kan gjøre er å fjerne det råteskadde trevirket, samt fjerne årsaken til at råten oppstod. Denne billen kan ikke angripe friskt treverk.

Bekjempelse

Råteborebiller angriper råteskadet treverk derfor vil utbedring og retting av fuktskadene være tilstrekkelig.

from Skadedyrproffen https://skadedyrproffen.no/rateborebille/
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.blogspot.com/2022/04/rateborebille.html
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.wordpress.com/2022/04/06/rateborebille/
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.blogspot.com/2022/04/rateborebille.html
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.wordpress.com/2022/04/06/rateborebille/
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.blogspot.com/2022/04/rateborebille.html
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.wordpress.com/2022/04/06/rateborebille/
via IFTTT

Flekket tyvbille

FLEKKET TYVBILLE (Ptinus fur)

Flekket tyvbille er en nokså harmløs avfallseter og ikke særlig vanlig inne i hus. Som skadedyr utgjør den sjelden en trussel fordi hunnene legger relativt få egg, rundt 50 stk. I Norge finner vi arten både innendørs og ute.

Kjennetegn

Flekket tyvbille er 2,6 – 4,3 millimeter lang. Bakkroppen har eggfasong og er lysebrun til brunsvart med hvite flekker fremme og bak på kroppen. Halsskjoldet er også avrundet med to karakteristiske gulaktige hårtuster formet som en V. Lårene er klubbeformet, dvs. klubbeformet fortykket mot spissen. Hannen er mindre eggformet enn hunnen og den har lengre antenner, og de hvite flekkene på bakkroppen er mindre tydelige eller helt fraværende. Larven til flekket tyvbille er kommaformet, gulhvit med brunt hode og ca. 4 mm lang når den er fullt utvokst larve.

Biologi

Flekket tyvbille og larven må ha minst 10 °C og 50 % relativ luftfuktighet for å kunne utvikle seg. Best forhold har de ved 21 – 25 °C og 70 % relativ fuktighet. Ved god mattilgang kan utviklingen fra egg til voksen dermed finne sted i løpet av 3 til 4 måneder. I kjøligere omgivelser kan utviklingen ta inntil ett år. I godt oppvarmede hus kan billene ha to generasjoner på ett år. Når larvene skal forpuppe seg graver de en grop i underlaget, for eksempel i et trevirke. Gropene er grunne og man regner derfor ikke flekket tyvbille som treskadedyr.

Skade

Billen har forekommet innendørs over hele Norge, men den er ikke særlig vanlig. Den blir sjelden tallrik, og er derfor ikke skadedyr i samme omfang som australsk tyvbille. Alle typer tørrmat utgjør deres kosthold, som foreksempel døde, tørre insekter, tørre kornvarer, dyrefôr, dyreskinn med tørket kjøtt, lagrete frø, tørrmelk og tørket frukt m.fl. I muséer kan den skade utstoppete dyr, insektsamlinger og herbarier. Den er rapportert funnet i bikuber, men dette er uvanlig. Billen liker ikke lys og vil oftest trives i mørke matskap, i kjellere og mørke kroker der det er mat.

Bekjempelse

Siden flekket tyvbille sjelden blir tallrik, kan man lett bekjempe den ved å fjerne matvarene som er infisert. Man må støvsuge bort matrester og døde insekter, samt sørge for at utsatt mat legges i tette forpakninger som plastbokser o.l. Kjemisk bekjempelse er unødvendig. Det beste er å sørge for rotasjon av tørrvarer og godt renhold.

from Skadedyrproffen https://skadedyrproffen.no/flekket-tyvbille/
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.blogspot.com/2022/04/flekket-tyvbille.html
via IFTTT

from Skadedyrproffen AS https://skadedyrproffenas.wordpress.com/2022/04/05/flekket-tyvbille/
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.blogspot.com/2022/04/flekket-tyvbille.html
via IFTTT

from Kathy Reed https://kathyreed0.wordpress.com/2022/04/05/flekket-tyvbille/
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.blogspot.com/2022/04/flekket-tyvbille.html
via IFTTT

from Gerardo Lopez https://gerardolopez0.wordpress.com/2022/04/05/flekket-tyvbille/
via IFTTT